Nettforfølging er en av forbrytelsene som øker mest i verden. Det er en alvorlig forbrytelse som kan ødelegge liv, og hvor Internett brukes til å finne og skremme eller true et offer.
Teknologi har forvandlet våre liv. Vi kan enkelt holde kontakt med venner på forskjellige kontinenter, dele bilder av våre forlokkende feriedestinasjoner og administrere våre liv med nyttige apper. Men dessverre fører alt dette også med seg problemer, og enkelte personer bruker nøyaktig samme teknologi for formålene å trakassere og skremme eller true folk.
Definisjonen av nettoforfølging er ganske enkel: “bruken av Internett eller andre elektroniske midler til å trakassere og skremme eller true et utvalgt offer”.
Vanlige kjennetegn omfatter (men er ikke begrenset til) klassisk "forfølgeratferd" ‒ sporing av personers bevegelser og overvåking av deres aktiviteter online og i hverdagen. Nettforfølgere har vært kjent for å feste GPS-enheter på bilene til ofrene sine, bruke geotaggingspionvare på ofrenes telefoner og følge intenst med på ofrenes liv gjennom sosiale medier.
Nettforfølging kan også omfatte annen atferd som er ment å skremme/true ofrene eller gjøre deres liv uutholdelige. Nettforfølgere kan for eksempel jakte på sine ofre på sosiale medier, trolle og sende truende meldinger. De kan finne på å hacke e-post, kommunisere med ofrenes kontakter, medregnet venner og arbeidsgivere. Forfølging på sosiale medier kan omfatte forfalskning av bilder eller å sende truende private meldinger. Nettforfølgere vil ofte spre ondsinnede rykter og fremsette falske anklager, eller til og med lage og offentliggjøre hevnpornografi. De kan også begå identitetstyveri og opprette falske sosiale medieprofiler eller blogger om sitt offer.
Så vi vet hva nettforfølging er. Men hvem er ofrene? Du blir kanskje overrasket. Selv om de fleste nettforfølgingsofre er kvinner, er 20 til 40 prosent av ofrene faktisk menn.
Nettforfølging omfatter langt mer enn bare å følge noen på et sosialt nettverk. Hensikten er å skremme/true, som er det definerende kjennetegnet ved nettforfølging.
En god øvelse du bør utføre nå er å "google" deg selv og finne ut nøyaktig hvilken informasjon en potensiell nettforfølger kan finne online. Du blir kanskje sjokkert over hvor enkelt det er å spore deg opp. For ikke å nevne finne din hjemmeadresse, ditt telefonnummer og andre personlige detaljer.
Hvis du synes dette er ubehagelig, vil du kanskje sjekke hvor mange data som kan samles inn om deg hvis noen har tilgang til dine venners og din families sosiale medier også. De kan for eksempel finne ut hvilket serveringssted du har vært på, med hvilke venner eller hvor og når du skal på ferie.
Du kan til og med finne ut ting som tilsynelatende stammer fra deg, men som noen andre har lastet opp: en falsk blogg, eller en annonsekonto som har lagt ut ditt telefonnummer og hjemmeadresse.
Det er slik nettforfølgere begynner ‒ de googler ofrene sine og finner ut alt de kan. Det betyr at du definitivt bør sørge for at slik informasjon blir så vanskelig å få tak i som mulig.
Start med dine egne data. Ta en god kikk på dine sosiale mediekontoer og hvis du ikke har gjort det allerede, aktiver sterke personverninnstillinger.
Hvis det finnes andre personlige data på Internett utenom sosiale mediekontoer, begynn å fjerne dem. Hvis personnummeret ditt vises, vil Google hjelpe deg med å fjerne det. Du må kanskje kontakt tredjeparts nettsteder for å få dem til å fjerne noen av dataene. Hvis du trenger en postadresse til din forretningsvirksomhet eller for å registrere et nettdomene, bruk en postboksadresse eller kontoradresse (f.eks. regnskapsførerens), ikke hjemmeadressen din.
Hvis du bruker en online datingtjeneste, ikke oppgi full ID på nettstedet eller via e-post. Telefonnummeret ditt bør du bare oppgi til personer du faktisk har møtt og ikke har noe imot å se igjen. Det beste sikkerhetsrådet er å ikke oppgi fullt navn online, bare fornavn.
Vær forsiktig hvis du blir oppringt eller får e-post der du blir bedt om å oppgi personlig informasjon, uansett hvor rimelig og troverdig anmodningen kan virke. Hvis en bank eller et kredittkortselskap ringer, avslutt samtalen. Bruk en annen telefon (hvis de ringte fasttelefonen, bruk mobilen, og omvendt) for å ringe tilbake og bekrefte. Bruk hovedkontor- eller filialnummeret som finnes på trykte dokumenter ‒ ikke nummeret du akkurat har fått oppgitt. Og du skal aldri, aldri, aldri oppgi personnummeret ditt.
Å sikre dataene dine vil ikke hjelpe deg hvis smarttelefonen eller PCen din blir hacket. For å forhindre nettforfølging bør du integrere grunnleggende sikkerhet i online-livet ditt.
Catfishing er en form for svindel eller misbruk der noen oppretter en falsk online-identitet for å lure et bestemt offer. En catfisher kan lure sine ofre til å gi fra seg intime bilder eller videoer, og deretter utpresse dem, eller kanskje utvikle en relasjon og deretter be om penger til en plutselig nødsituasjon.
En catfisher kan være veldig overbevisende, men du kan oppdage deres svindler på flere måter.
Hvis du er utsatt for nettforfølging, må du ikke vente og håpe at problemet forsvinner – du må handle umiddelbart.
Lagre kopier av all relevant kommunikasjon, medregnet din egen, politirapporter og e-post fra nettverkene. Sikkerhetskopier bevisene til en USB-pinne eller ekstern stasjon.
Nettforfølging er internasjonalt underlagt generelle lover om trakassering, for eksempel Violence Against Women Act 1994 i USA, og Protection from Harassment Act 1997 i Storbritannia. California vedtok sin første delstatslov med spesiell fokus på nettforfølging som et lovbrudd 1999, og andre delstater har fulgt etter.
Det er positivt at nettforfølging nå er ansett som den alvorlige forbrytelsen det er: nettforfølging kan ødelegge folks liv, men det behøver ikke å ødelegge ditt.
Relaterte koblinger
Svindel gjennom online-dating ‒ hvordan unngå å bli offer for en cyberromanse