content/nb-no/images/repository/isc/2021/how-to-identify-fake-news-1.jpg

Hva er falske nyheter?

Falske nyheter er falsk eller villedende informasjon som utgir seg som ekte nyheter. Generelt faller falske nyheter i to kategorier:

  1. Bevisst falske historier – dvs. de som publiserer dem vet at de er falske, men gir dem ut likevel. Dette kan være for å manipulere den offentlige meningen eller lede trafikk til en bestem nettside.
  2. Historier som inneholder noen sanne deler, men generelt er feilaktige. Grunnen kan være at forfatteren ikke har kontrollert alle fakta eller overdrevet visse aspekter for å få fram et bestemt poeng.

Feilinformasjon er ikke noe nytt – begrepet "falske nyheter" ble brukt på 1800-tallet – men internett og sosiale medier har forandret måten de skapes og spres på. Før internett fikk folk hovedsakelig nyheter fra pålitelige mediekilder der journalistene måtte følge strenge regler. Internett skapte nye måter å publisere, dele og forbruke nyheter og informasjon på, med relativt lite regulering eller redaksjonelle standarder. Mange får nå nyheter fra sosiale medier og andre nettressurser – men det er ikke alltid lett å bestemme hvilke saker som er troverdige og hvilke som er falske.

Typer av falske nyheter

Det fins ulike typer falske nyheter, avhengig av motivene til de som skaper den. For eksempel:

Klikkåte

Sensasjoner selger, og ville eller rare historier og fordreide bilder skaper flere klikk og delinger på nett. Klikkåte er historier som bevisst er utformet for å få flere besøkende på nett og øke reklameomsetningen for nettsideeierne – ofte på bekostning av sannhet og nøyaktighet.

Propaganda

Dette er falske eller forvrengte historier som skal villede publikum og fremme en politisk agende eller et perspektiv med slagside.

Dårlig journalistikk

Noen ganger har ikke journalister tid til å sjekke alle fakta før de publiserer, slik at ting som bare er feil, blir falske nyheter. Men pålitelige nyhetskilder vil rette opp feil i saker og informere leserne når de har tatt feil.

Villedende overskrifter

Noen ganger kan en historie hovedsakelig være sann, men en sensasjonssøkende eller villedende overskrift brukes til å få leserne til å klikke på den. Dette kan føre til falske nyheter – siden kun overskriften og små deler av artikkelen vises på sosiale medier, der de fort kan spres.

Bedragersk innhold

Når ekte nyhetskilder framstilles som å ha kommet med falske, oppfunnede historier for å lure eller villede publikum.

Satire eller parodi

Noen falske nyheter publiseres for å underholde. For eksempel bruker satiriske historier humor, ironi eller overdrivelser for å tulle med nyhetene eller berømte mennesker. Disse historiene prøver ikke å villede publikum fordi de ikke skal tas alvorlig. Fremtredende eksempler på satirenettsteder er The Onion og The Daily Mash.

Kjente politikere har avvist historier de er uenige med –også sanne og bekreftede – som "falske nyheter". Siden "falske nyheter" er vagt og betyr ulike ting for ulike mennesker, kan det bestrides. I 2018 sluttet den britiske regjeringen å bruke begrepet i offisielle dokumenter og påsto at det var for dårlig definert til å være meningsfullt. Den foretrekker heller å bruke begrepene "feilinformasjon" og "desinformasjon" for å beskrive falske historier:

  • Desinformasjon falske eller villedende historier skapt og delt bevisst, ofte av en forfatters økonomiske eller politiske motiver.
  • Feilinformasjon– dette betyr også falske eller villedende historier, men som kanskje ikke har blitt laget bevisst for å villede.

Hvordan fungerer falske nyheter?

Falske nyheter spres ofte gjennom nettsteder for slike nyheter, som for å virke troverdige ofte etterligner autentiske nyhetskilder. Ifølge forskning lager sosiale medier falske nyheter slik at de spres raskt – raskere enn ekte nyheter. Falske nyheter spres raskt fordi de vanligvis lages for å få oppmerksomhet og appellere til følelser – derfor kommer de ofte med uhyrlige påstander eller historier for å skape sinne eller frykt.

Feeder på sosiale medier prioriterer ofte innhold basert på engasjementsstatistikk – dvs. hvor ofte de deles og likes – heller enn hvor korrekte og etterrettlige de er. Denne tilnærmingen kan la klikkåte, overdrivelser og feilinformasjon spres vidt. Selskaper innen sosial medier anses som plattformer heller enn utgivere, slik at de ikke har de samme juridiske forpliktelsene som tradisjonelle medier – selv om dette kan forandre seg idet det politiske og juridiske landskapet utvikler seg.

Boter fra sosiale medier kan spre falske nyheter siden de masseproduserer og sprer artikler, uansett hvor troverdige kildene er. Boter kan skape falske konti på nett, som så får følgere, anerkjennelse og autoritet – og noen av dem programmeres for å spre feilinformasjon.

Troll – internettbrukere som bevisst prøver å starte krangler eller opprøre folk – spiller også en rolle i å spre falske nyheter. Noen ganger kan de betales for det av politiske grunner. Begrepene "trollgård" eller "trollfabrikk" brukes ofte i denne sammenhengen om institusjonaliserte grupper av troll som prøver å påvirke politiske avgjørelser.

Falske nyheter betyr av og til bruk av dypfalske elementer. Dette er falske videoer laget med digital programvare, maskinlæring og ansiktsbytte. Bilder kombineres for å lage nye opptak som viser hendelser eller handlinger som aldri har skjedd. Resultatene kan være svært overbevisende og vanskelige å avsløre.

Eksempler på falske nyheter

Eksempler på falske nyheter

Falske nyheter om coronaviruset

Covid-19-pandemien var en glimrende mulighet for falsk informasjon på nett, med tallrike eksempler på falske nyheter gjennom krisen. Et vedvarende eksempel på falske nyheter i sosiale medier var påstanden om at 5G-teknologi var knyttet til spredningen av viruset – visstnok fordi 5G undertrykte immunsystemet mens virus kommuniserte gjennom radiobølger. Disse påstandene var gale og ble stadig gjentatt av offisielle kilder, men ble likevel delt i stor grad.

Det amerikanske presidentvalget i 2016

Falske nyheter og feilinformasjon ble et stort problem under det amerikanske presidentvalget i 2016, med falske påstander fra hele det politiske spekteret. En analyse antydet at en stor andel falske nyheter i valget ble skapt av tenåringer i Makedonia, som fant ut at jo flere hyperpartiske historier de skapte, jo flere personer klikket gjennom delte, og jo flere penger tjente de.

Bombingen under Boston Marathon

Etter bombingen av Boston Marathon i 2013 sirkulerte det på nett påstander om at bombingen var et utspekulert påfunn av USAs regjerning. Konspirasjonsteorier er ofte hyppige etter mange terroristangrep rundt omkring i verden. Ideen om at de er operasjoner under falskt flagg dvs. utført at myndighetene eller et hemmelig samfunn som legger skylden på andre for å dekke over andre aktiviteter – er en vanlig påstand.

Kim Jong-un – verdens mest sexy mann?

I 2012 kjørte det satiriske nettstedet The Onion en artikkel som påstod at Nord-Koreas diktator Kim Jong-un hadde blitt stemt fram som verdens mest sexy mann og erklærte at "hjerteknuseren fra Pyongyang er alle kvinners drømmemann". Som et eksempel på hvordan satire av og til kan misforstås på tvers av kulturer, rapporterte publikasjoner i Kina – inkludert nettversjonen av det kinesiske kommunistpartiets avis – påstanden som om den var sann.

Hva er farene med falske nyheter?

Folk tar ofte viktige avgjørelser – for eksempel om hvordan de skal stemme i valg eller hvilken medisinsk behandling de skal ta – basert på hva de leser i nyhetene. Derfor er pålitelige nyheter så viktig. Farene ved falske nyheter omfatter:

  • Når folk ikke kan skille mellom ekte og falske nyheter, skaper det forvirring og misforståelser om viktige sosiale og politiske spørsmål. Når folk generelt mener at "du kan ikke tro på noe du leser", undergraver det den alminnelige troen på legitime nyhetskilder.
  • Falske og villedende historier om medisinsk behandling eller viktige sykdommer – f.eks. kreft eller Covid-19 –kan føre til at folk tar gale avgjørelser om helsen sin.
  • Mange falske nyheter er laget for å skape og intensivere sosiale konflikter. Når ulike sider av en diskusjon har sine egne "fakta", fører det til større polarisering i samfunnet og kan påvirke valg.
  • Universiteter og colleger forventer at studenter bruker kvalitetskilder for informasjon for oppgaver. Elever som bruker kilder med falsk eller villedende informasjon kan få dårligere karakterer.

Slik finner du falske nyheter

Du kan lure på hvordan du finner falske nyheter på Facebook og andre sosiale medier? Hvordan unngår du falske nyheter som student? Eller hvordan unngår du å dele feilinformasjon på nett ved et uhell? Her er ti tips for å finne feilinformasjon, gjenkjenne nettsteder med falske nyheter og tenke før du deler:

1. Kontroller kilden:

Kontroller nettadressen for siden du ser på. Noen ganger kan nettsteder med falske nyheter ha stavefeil i nettadressen eller bruke uvanlige domenetyper. f.eks. ".infonet" eller ".offer". Se i Om oss-seksjonen hvis du ikke kjenner til stedet.

2. Kontroller forfatteren: 

Undersøk dem for å se om de er troverdige – er de for eksempel virkelige, har det et godt rykte, skriver de om ekspertiseområdet sitt og har de en bestem agenda? Tenk over hva forfatterens motiver kan være.

3. Kontroller andre kilder:

Rapporterer andre anerkjente medier historien? Siteres troverdige kilder i artikkelen? Profesjonelle globale nyhetsbyråer har redaksjonelle retningslinjer og omfattende ressurser for faktasjekking, så det er et godt tegn om de også rapporterer saken.

4. Tenk kritisk:
Mange falske nyheter er smart skrevet for å skape sterke følelsesmessige reaksjoner, f.eks. frykt eller sinne. Tenk kritisk ved å spørre deg selv hvorfor denne artikkelen ble skrevet. Fremmer den en bestemt sak eller agenda? Prøver den å få meg til å klikke til et annet nettsted?

5. Kontroller fakta:

Troverdige nyhetsartikler inneholder mye fakta – data, statistikk, sitater fra eksperter osv. Spør deg selv hvorfor hvis slike ting mangler. Rapporter med falsk informasjon inneholder ofte feil datoer eller endrede tidslinjer, så du bør kontrollere når artikkelen ble publisert. Er det en ny eller gammel artikkel?

6. Kontroller kommentarene:

Selv om artikkelen eller videoen er sannferdig, er kommentarene under kanskje ikke det. Ofte kan lenker eller kommentarer lagt ut som svar på innhold, være autogenerert av boter eller folk hyrt for å legge ut villedende eller forvirrende informasjon.

7. Kontroller din egen forutinntatthet:

Vi er alle forutinntatte – kan dette påvirke hvordan du reagerer på artikkelen? Sosiale medier kan skape ekkokamre ved å foreslå artikler som passer med dine eksisterende surfevaner, interesser og meninger. Jo mer vi leser fra ulike kilder og perspektiver, jo mer sannsynlig er det at vi kan trekke riktige konklusjoner.

8. Sjekk om det er en spøk:

Satiriske nettsider er populære, og noen ganger er det ikke alltid klart om en historie bare er en spøk eller parodi. Kontroller nettstedet for å se om det er kjent for satire eller for å skape morsomme historier.

9. Kontroller om bildene er autentiske:

Bilder på sosiale medier kan være redigert eller manipulert. Mulige tegn omfatter fordreining – hvor rette linjer i bakgrunnen virker bølgeformede – samt merkelige skygger, taggete kanter eller en hudteint som virker for perfekt. Husk også at en bilde kan være ekte, men brukes på en villedende måte. Du kan bruke verktøy som Googles Reverse Image Search for å kontrollere hvor et bilde kommer fra og om det har blitt endret.

10. Bruk en faktasjekkingsside:

Her er noen av de mest kjente:

Falske nyheter er basert på at troende videreformidler, retvitrer eller på annen måte deler falsk informasjon. Er du usikker på om en artikkel er ekte, tenk deg om før du deler. Beskytt deg selv på nett med en antivirusløsning som Kaspersky Total Security, som beskytter deg mot hackere, virus, skadeprogramvare og andre nettrusler.

Relaterte artikler:

Slik finner du falske nyheter

Falske nyheter er informasjon som er falsk eller villedende. Lær mer om eksempler på falske nyheter, farene ved falske nyheter og hvordan finne feilinformasjon.
Kaspersky Logo